Smerte

 

Hver eneste morgen våkner jeg med ett lite sjokk, som om jeg ikke har blitt vandt med det etter 12 år. Boksen med smertestillende står på nattbordet, det inngår i mitt faste ritualer før jeg legger meg om kvelden, en flaske med vann og boksen med smertestillende. Jeg tar de med en gang jeg våkner av alarmen, og ligger i ytterlige 30 minutter før jeg våger å stå opp. Det å kle på seg, vaske håret og i det hele tatt gå på toalettet på de vonde dagene er så smertefullt at jeg heller lar være før smertestillende har hatt en anelse virkning.

Jeg kan ikke huske en morgen jeg ikke begynte med å rekke den gode hånden etter glasset med smertestillende. Andre drømmer om hus, ferie og millioner. Min største drøm er å gå en hel dag uten behov for smertestillende, men i følge kirurgen som har operert meg gjentatte ganger er det en usannsynlig drøm.

Det blir ikke lettere å leve med kroniske smerter, det blir ikke mindre vondt og det gjør meg ikke mindre forbannet, for forbannet blir jeg når jeg har det vondt. Da isolerer jeg meg og holder meg for meg selv, jeg vil ikke spre min negativitet rundt de jeg er glad i fordi jeg har vondt og aller helst skulle hugget av meg armen som dunker så høyt at bare en halvliter morfin hadde gjort susen.

Bortsett fra de stygge arrene kan du ikke se på meg at jeg er kronisk syk, og hele 30 % av voksne har ulike grader av kroniske smerter. For både folk flest og leger er ikke kroniske smerter noe de kan forstå med mindre de virkelig har vært gjennom det selv. Kroniske smerter er individuelt som alt annet vi opplever. Jeg er ikke en som klager og bærer meg, har jeg veldig vondt biter jeg tennene sammen og holder meg for meg selv til perioden er over. Men generelt sett opplever smertepasienter i flere ledd lite forståelse og innsyn i det å leve med kroniske smerter. Du kan forstille deg å tenke daglig på hvordan livet ville vært uten en arm eller ett ben, rett og slett fordi virkeligheten der og da er mer avskrekkende enn mangelen på en arm eller fot.

Publisert i Bergens Avisen, 25.01.2014.

Comments

  1. Hege says:

    Kjære fine du. Det var er sterkt og flott innlegg du har skrevet. Jeg kjente tårene presset på underveis. Det er ingen som er så tapper som dem som lider av smerter, usynlige smerter. Å leve i et smertehelvete tærer nok både på kropp og sjel. Jeg tror på mirakler og håper du en dag får oppfylt drømmen din, det unner jeg deg

  2. Steinar Helgesen says:

    Lever med kroniske smerter etter whiplash. På en skala fra en til ti, ligger jeg på otte konstant. Pluss migrene og to låste nakke virvler er det ett sandt helvete.

    Jeg vet hånden på hjerte hvordan du har det.

    Er 42 år med 3 barn og har levd med dette siden 1991 , men for dem og min kone kan jeg ikke gi opp.

    Hold ut.

  3. Drea says:

    Huff, det må være slitsomt! :(

Speak Your Mind

*